Cambodia

Nytt kongeteam etablert

Vi er nå i midt-vest Kambodsja. Også her skal et nasjonalt team ta over annenhver ledertrening. Hver provins velger et medlem til teamet. Vil det være gode folk? Vil de være villig til å blø for drakta? Her er deres vitnesbyrd:

20130611-110929.jpg

Mine ledere Sithuon og Chakreya skal lede teamet. De er også ansvarlige for opplæringen. Fasinerende å se hvordan de må bli bevisste på hva som er viktig å gi videre og så klare å innlemme de nye lederne i sin kunnskap. Utgangspunktet er det ihvertfall ingen ting å si på. Her er de nye ledernes troshistorie: (noe amputert da jeg etter en lang reise plutselig sovnet under deler av vitnesbyrdene. Tolken lo godt da han oppdaget at jeg ikke var tilstede hele tiden)

En av de yngste på laget, pastor Djamnan:

Jeg var som Moses. Jeg hadde en tunge som ikke ville samarbeide. Jeg hadde allerede blitt en kristen og ba Gud om hjelp. Jeg fikk vite at dette med tunga var en sykdom og jeg fikk lov til å komme til Vietnam. Her ble jeg frisk og jeg er overveldet over å ha blitt pastor i dag. Jeg ser også at troen på Jesus bar meg gjennom den vanskelige tiden

Eldste fra sin menighet, Tes Torn:

Sykdom slo ut familien vår. Vi hadde en del penger før det, men når den ene ungen etter den andre ble syk ble vi stadig fattigere og endte opp i en liten hytte. En eldre søster kom og besøkte oss. Hun var en kristen. Hun fortalte om Jesus og ba oss gå til kirka. Søstra mi mente livet mitt ville bli bedre. Jeg gikk til kirka, men så ingen Gud der. Men neste gang vi prøvde var det som om pastoren talte bare til oss. Og ikke bare det, det han fortalte om skjedde i familien min i dagene som fulgte. Søndagen etterpå reiste vi alle åtte til menigheten. Noe senere ble den yngste sønnen veldig syk. Han ble lagt på et rom på sykehuset og den dagen døde en etter en av de andre barna. Jeg begynte å be til Jesus. Barnet slet med å puste. Etterhvert snudde det og min sønn er idag 22 år.

Pastor Savun:

Hele familien min hatet kristendommen. Mine besteforeldre var innvolvert i trolldomskunst. Vi var ikke åpne for å høre noe som helst om Jesus. En familie i nærheten var kristen, men vi holdt god avstand. Likevel fulgte jeg med dem, jeg sammenlignet min familie og deres. Jeg ble forundret når jeg la merke til den fred som den andre familien hadde. De kranglet ikke som mine foreldre. Jeg var skikkelig hard lenge. En kristen venn satte seg med meg i skolens kantine og jeg reiste meg resolutt og gikk over til et annet bord. Det toppet seg i familien, faren min drakk mye og det var full krig. Min eldre bror viste seg å ha blitt kristen og han snakket med vår mor om Jesus og ba henne om å be om hjelp hos Jesus. Litt etter litt så vi forvandling i henne. Familien fikk samtidig mer fred. Mine brødre begynte å åpne opp for Jesus, men jeg var enda hard. Jeg begynte å lære språk og undervisningen var i ei kirke. Etter en stund fortalte pastoren meg om Jesus. Jeg avviste ham tvert. «Jeg er bare her for å lære språk, ikke snakk med meg om Jesus.» Pastoren var tålmodig og inviterte meg på frokost. Jeg slet med å tro for jeg er en mann som tenker og må finne svar med hodet mitt. Snart var jeg den eneste i familien som ikke trodde på Jesus. Mine foreldre ba for meg. Jeg begynte å bli mer åpen. Utover 90-tallet ble jeg mer og mer overbevist. I 1993 ble jeg døpt. Nå er vi hele familien i tjeneste for Gud. Vi er spredt ut over tre provinser. Det hender jeg vil rømme fra alt. Slik som Jonas gjorde. Men hver gang minner jeg meg selv om at det var tidligere meg som forfulgte de kristne. Jeg minner meg selv om Guds trofasthet overfor meg. Jeg strittet også imot Guds kall til å bli pastor. Jeg kunne gå med på å være assistent for pastoren, men igjen fikk Gud vilja si. Idag går jeg fra landsby til landsby for å forkynne evangeliet. Men jeg har møtt mye motstand. En gang jeg viste Jesus filmen i en landsby ble vi angrepet. En mann kaster en granat inn i menneskemengden mens vi ser film. Utrolig nok går ikke granaten av!

Pastor Sim:

Hun har vi jobbet med tidligere, i to år på rad under februaraksjonen, og hun har vært med oss tidligere på team. Hun var hemmelig kristen i fem år p.g.a. forfølgelse i familien og landsbyen. Da hennes tre år gammel datter døde ba hun, sammen med andre kristne, dattra tilbake til livet. Det ble et gjennombrudd for henne og hennes tjeneste. Hun har så langt, for egen del, ledet over 1000 til tro og plantet 33 menigheter. Det er områder av halvøya der hun bor og jobber hvor nå enkelte landsbyer er helt kristne.

Bilde: lederne ber for teamet som nå skal undervise dem hver 12 måned.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s