Thoughts on the road

Finnes det onde ånder i Norge?

I afrikanske og asiatiske kulturer er onde ånder en realitet man forholder seg aktivt til. Er det grunn til å tro at Schengen samarbeidet holder dem ute fra den vestlige verden?

20131024-133539.jpg

I vår del av verden har man i stadig større grad holdt Gud på avstand. Innenfor psykologien, naturvitenskapen, utdannelsessystemet, politikken o.s.v. har Gud blitt fjernet i stadig større grad. En naturlig konsekvens av dette er at djevelen også ansees som oppdiktning. Det er nok ikke bare de religiøst allergiske i våre nettdebatter som vil hevde det.

Dagens Næringsliv kommenterer de nyåndeliges innmarsj i Den Norske kirke med: «De preker hverken om helvete eller liv etter døden, men tilbyr meditasjon og røkelse. Den norske kirke lar prester gå barbent, ha blomster i håret og slå på tibetanske bønneboller.»

Vi kan ha blitt et samfunn hvor djevelskap bare er en beskrivelse av onde handlinger. Et samfunn som ikke lenger har refleks i å undersøke om massemorderen på Utøya kan ha vært sterkt påvirket av negativitet, kanskje i så stor grad at han var besatt av onde ånder. Dette er fullstendig fraværende som forklaringsmodell i tilregnighets debatten som raste rundt rettsaken. Bør det overraske oss at nitidig tidsbruk foran ond påvirkningskilder kan ta overhånd? I noen drapssaker har drapsmenn forklart at de fikk instrukser fra noe de kaller gud. En av dem ble omtalt i Nrk sitt Brennpunkt 22.okt 2013. Vedkommende ble dømt som psykologisk utilregnelig. I dagens Norge har vi gitt fra oss et religiøst forklaringsapparat som går utover psykologien. Om kirken skulle hevde å drive ut onde ånder vil det f.eks få et medie fokus av betydning.

I de fleste andre kulturer forholder man seg aktivt til onde ånder og har riter som skal beskytte mot dem. Men er det sant at vi i Norge ikke har onde ånder og folk som står i nærkontakt med dem?

I nyåndeligheten i Norge balanserers de lyse og mørke kreftene, ånder fra østlig filosofi og religion inviteres inn gjennom meditasjon, en del av yoga øvelsene, behandlingsformer og enkelte healing metoder. På besøk i Asia er det mange som kommer hjem med åndebånd rundt håndleddet i den tro at det er beskyttelsesbånd av eksotisk art. I forretningsmiljøer gjør man alt man kan for å sikre sine finanser, også gjennom riter som er knyttet til spesielt østlig religion. I mye alternativ behandling får man kontakt med ånder på kjøpet. Likedan i ulike former for meditasjon. Vår egen prinsesses smykker og engelskole reprensenterer ikke kristen åndskontakt, men har beveget seg bort i kontakt med andre ånder og energier.

Tidskifte vil øke faren for besettelse:

Et tidsskifte har pågått en stund innenfor religiøse behov. Religionsforsker Pål Ketil Botvar, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo), sier: «På enkelte områder kan endringene de siste ti årene sammenlignes med reformasjonen på 1500-tallet, da Norge forbød katolisismen og erstattet statsreligionen med Luthers protestantisme.

– I dag tror for eksempel 15 prosent av medlemmene i folkekirken på reinkarnasjon. Folk vil gjerne ha de kristne ritualene som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser i kirken, men for de mer aktive som tydelig søker mot religionen, holder det ikke lenger bare å si: Jeg tror på Gud. I dag sier man: Hva betyr religionen for meg? Man vil ikke lenger sitte på kirkebenken kun for å lytte, folk vil delta selv. Mange ønsker seg personlige religiøse opplevelser, og gjerne til andre tidspunkter enn klokken 11.00 en søndag morgen, sier Botvar til Dn.no.

Faren for å rote seg borti onde ånder er forholdsvis stor når man uten stor innsikt og med for stor grad av naivitet nærmer seg religiøse erfaringer. Det kan virke som om man går religiøse riter og erfaringer i møte med en slags ateistisk avvisning av gud og djevelen. En trend har vært å omfavne buddismen uten å ta inn over seg den egentlige buddistiske religion. Å tro at man kan plukke buddistiske erfaringer uten å få med seg åndene på kjøpet er som å tro at Schengen avtalen holder onde ånder ute av sonen.

Vi vil, tror jeg, i større grad enn før, måtte legge opp til renselses ritualer i forbindelse med at folk vender tilbake til kristen tro, i forbindelse med kristen forbønn, etc. Lenger ned på veien vil folk få behov for å bli fri fra de ånder man ubevisst eller bevisst har invitert inn. All negativ påvirking har en boomerang effekt. Det ser ut til å virke positvt en stund, men etterhvert blir bindingene og det negative utfallet stadig større. Dette vil kreve stor ryddighet fra kirkas side fordi virkningene vil ligge tett opp til psykologiske og kroppslige utfordringer. Det vil gi seg til kjenne gjennom det naturvitenskapen vil kalle for pur menneskelighet og spesielt fra dette hold vil en betydelig kritikk komme.

3 replies »

  1. Så bra du tar opp dette Terje. Skulle gjerne hørt mer om dette fra prekestolen også. Jeg tror det er mye uvitenhet blant kristne om bl.a. farene ved nyåndelighet.

  2. Min erfaring er at dei vonde åndene blir pressa til overflata og avslører seg når Guds nærvær manifisterar seg mellom oss. Då er det tid for å legga dei inn under Jesu autorietet og befala dei om å sleppa taket i offeret sitt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s