Integrering og asyl

Vant vi feil kamp?

Nei, jeg snakker ikke om herrelandslaget i fotball som sjeldent vinner de viktigste kampene, men om kirkas kamper. En evigvarende homofilkamp fortsetter å rulle og helt uavhengig av om man anseer kirkemøtets vedtak som tap eller seier så er spørsmålet om det var feil kamp. 

Kirka vil utvilsomt ha noe å si inn på de områder som forvitrer samfunnet. Vekkelsene frem til 1930-tallet handlet også om å frelses ut av gamling og overstadig alkohol misbruk. Man spilte og drakk seg fra gard og grunn. Det var en viktig åndelig og samfunnskamp. 

Spørsmålet er: Hva holder det norske folk nede i vår tid, åndelig og samfunnsmessig? Hva av større mønster preger oss norske og holder oss borte fra et liv av frihet og fred? Allerede nå blir det tydelig at det ikke er homofilsaken. Den er viktig for det handler egentlig om hvilken posisjon vi gir Guds ord, men langt unna den viktigste. 

Og akkurat det er typisk strategi for å holde kirka borte fra å gjøre noe med de virkelige utfordringene. I mindre format så vi dette skje i den voldsomme debatten og kampen for at korset ikke skulle ned av veggen hvis leirsted o.l. skulle huse flyktnigner. Den virkelige kampen viste seg å være at de som kaller seg kristne og har kors rundt halsen, lever utfra den verdi som ble satt på deres liv da Jesus døde på korset. Den kampen er det få som tar og idet UDI snudde, vant vi feil kamp.

I et større perspektiv er en av de virkelige kampene vi utfordres av kampen mot materalismen. Det er ingen annen synd som Gud sidestiller med seg selv og sier, du må velge Mammon eller meg! Det er en åndelig og samfunnsmessig kamp som er avgjørende for at Norge ikke skal miste sin sjel. Vår beinhardhet mot f.eks flyktninger kommer først og fremst fra vår må-ha-mer-syndrom! Vi fornærmes i vår havesyke når de ekstreme privilegier vi så lenge har hatt utfordres og må deles på flere. Vi mener ikke alvor med å hjelpe der de er, vi ser at det er et argument som betyr at vi ikke trenger å bidra. Likedan så stenger vi grensene og lar hundrevis drukne i middelhavet. Det hadde faktisk vært en god ide å gitt dem overlevelsesdrakt eller enda bedre eliminert behovet for menneskesmuglere. Men vi vil ikke det, for da må vi dele. At folk rømmer fra krig og dør foran våre grensegjerder, bryr oss ikke, så lenge de ikke tar noe av vår velstand. Dette kan forklare hvordan vi gikk fra en medlidenhet som satte dagsorden i vårens kommunevalg til hosianna rop når vi nå leder ann i hardhet mot de nødlidende. 

«Vi har godt av oljenedturen» sa en næringslivsleder. Når vi er utenfor Norge så merker vi på de andres reaksjoner hvor snobbete vi har blitt og i hvor stor grad pengene har fått taket på oss. 

Bill.mrk: kirke søkes til kamp mot materalismen
  

IllustrasjonsBilde: hanneognina.worpress.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s