Integrering og asyl

UDI utfordrer kirka

Etter å ha sett inn i mange konvertittsaker tror jeg UDI har helt rett i å utfordre kirka. Mange prester provoseres av å bli overprøvd av UDI og UNE.  Jeg overraskes nok mer over at en stor andel menigheter fra mange slags trossamfunn ser ut til å ta forholdsvis lett på konverteringsprosessen når det samtidig er en asylprosess. Nivået de fleste steder ligger på at fremmøte til kristen aktivitet og kristen bekjennelse er nok til å bli døpt. Det er i asylsaker for snevert etter min mening. Vi vet noen gjør hva som helst for å få opphold. Det er for lett å late som om når alt som etterspørres er en setning om hva man tror på og fremmøte til møter i regi menigheten. Ved å ikke gjøre en grundigere jobb ødelegger vi samtidig for alle de som oppriktig har skiftet tro. Troen må få tid til å sette spor. Når troen er etterprøvbar i holdninger, prioriteringer, refleksjon og handling, da vil UDI i liten grad betvile oppriktigheten. Men når refleksjon rundt det man har forlatt mangler og man i liten grad har omfavnet den nye troen og ikeke kan beskrive betydningen for eget liv, da bør man vente med dåp. Alt formofte har for tidlig dåp satt relle konvertitter i en situasjon hvor de fremstår lite bevist på noe. Når attestene fra menighetene er like generelle, så kan jeg forstå at UDI ikke er enig med lokal menighet i deres vurdering. 

Vår erfaring gjennom konvertittteamet i IMI Kirken er at samtlige saker vi har sett inn på har ført til at UDI endrer vedtak eller tar en ekstra runde med grundig vurdering. En sak endte i delt nemd og går nå til rettsapparatet. En sak til endte med nemdinnkallelse og vi venter på svar og en fikk umiddelbart utsatt iverksettelse. Det vil si at fristen for utreise forlenges inntil ny vurdering foreligger. Alle disse sakene er 1-2 mnd gamle. 

Felles er at vi bruker timer etter timer med å hjelpe konvertitt til å beskrive den nye troen og å reflektere over hva man har forlatt. Alle som skifter tro vil lenge holde ei hånd fast i det gamle samtidig som man mer og mer omfavner det nye. Å få hjelp til å identifisere hva man holder fast i, hjelper til å styrke vandring inn i en solid ny tro. Refleksjon gir både innsikt og troverdighet og gir oss mulighet til å beskrive i detalj hvor langt den nye troen har fått utvikle seg i kunnskap og erfaring. 

Her meer vi at vi som kirke bør legge lista og at vi skal være ytterst forsiktig med å døpe for tidlig. Det faktum at man er døpt sier ikke mye om graden av tro. En grundig refleksjon og disippeltrening er mye bedre både for konvertitten, for menigheten og for UDI. Og så er det i tråd med misjonsbefalingen om å døpe og lære de nykristne alt det som preget Jesu liv. UDI kan faktisk bli en motivator for kirkene å vende tilbake til disippeloppdraget. Et oppdrag som ikke bare handler om kunnskap, men som innebærer å dele enkle ord om Jesus, be for syke, kjempe mot urettferdighet og ondskap. J.fr Mt. 10, 7-8

Illustrasjonsbilde: Terje Høyland

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s