Integrering og asyl

Hva er problemet med kirkeasyl?

Alle som har sett et kirkeasyl på nært hold vet hvor krevende det er å sørge for at de innenfor har det bra. Lovmessig er kirkeasyl institusjonen en utfordring, og blir et økende problem for et stadig mer sekulært samfunn. Men det virkelige problemet med kirkeasyl ligger et annet sted.

Saken fra Stord startet forrige fredag kl 06 med politi med våpen i hånd, som bryter seg inn i et Gudshus, setter familien i håndjern, tvangstrøye ble satt på ihvertfall mor. De ble på veien mot utkastelse strippet naken og satt på speil. Voksne som barn. Det virkelige problemet i denne saken er likevel et annet sted.

Kvelden før leder familiefaren igjen et kristent møte. Han er forkynner og hans forkynnelse har berørt mange siden han gikk fra islam til kristen tro og begynte å leve ut sin nye tro. Bare timer før politiet omringet kirkebygget leder han en kvinne til tro på Jesus. Det er ikke første gang han gjør det. Kvinnen ble døpt samme kveld og søndag delte hun sitt nye vitnesbyrd på møte.

Grunnen til behov for kirkeasyl for familien er at de ikke blir trodd som reelle kristne. Det er altså ikke slik at de undrar seg utkastelse fordi de ikke vil reise. De kan ikke reise. Alle, inkludert UDI, UNE, FN og alle norske politiske parti på Stortinget er 100% enige i at konverterte kristne fra Afghanisthan ikke kan sendes hjem. De har i følge alle hold et beskyttelsesbehov. Selv med svært aktiv kristen misjonæring, forkynning og Gudsforhold har de ikke blitt trodd i UDI og UNE. Her et eksempel når familiefaren underviste broillustrasjonen om problemet med synd og Jesu redning for oss (teksten fortsetter under bildet)

Jeg er den første til å forstå at disse sakene er krevende for forvaltningen. I Konvertitteamet i IMI Kirken jobber vi beinhardt i 40-50 timer med å observere konvertitter fra ulike deler av landet. De som faker er noen ganger dyktige. Vi har flere ganger være tett på å la oss lure. Sammenlignet med et møte i UNE nemd bruker vi altså 8 ganger mer tid, i et reelt trosmiljø. Likevel er det krevende i en del tilfeller.

Derfor har vi domstolene til å gå imellom når f.eks kirke og forvaltning ser forskjellig på en sak. Tingretten har en tedens til å gi avslag med samme ordlyd som UNE. Lagmannsretten med tre dommere og kanskje to fagdommere i tillegg har et annet utgangspunkt for å se inn i disse komplekse sakene. Fordi vi er et demokratisk land med høy rettssikkerhet så er det oppsiktsvekkende at norske myndigheter ikke kunne vente på den beramma saken i Lagmannsretten. Hadde man gitt midlertidig oppholdstillatelse så hadde kirkeasyl vært unødvendig, hadde man tatt inn over seg at familien oser kristen tro så hadde det ikke vært noe sak.

Her ligger det virkelige problemet med kirkeasylet på Stord. Behovet er ikke skapt av kirken, men av myndighetene som sliter med å håndtere konvertittsaker. Her ønsker kirke-Norge å bidra slik at det blir mye lettere for forvaltningen å ta kloke og gode avgjørelser. Det vil ikke føre til mange flere ja, det vil føre til at de som faker ikke får opphold, mens de reelle konvertittene blir trodd. Det jo også av denne grunn at vi i IMI Kirken tar enkelte saker hele veien til de ulike nivåer av domstolen.

Utsendelse er av helsemessige grunner satt noe på vent. På et mottak på Østlandet kommer denne videoen av familiens firåring. Hør nøye etter. Du som er litt kjent med kristne miljøer gjenkjenner lett «det bob-bobler inni meg…..»

Når du har hørt den nydelige sangen, så vil jeg at du forteller meg om du virkelig tror at dette er en familie som faker kristen tro?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s